Utrolig dyktig dame som hjelper deg med å innse årsakssammenhenger og komme ut av dårlige mønstre. Har hjulpet meg med å takle drap på en av mine nærmeste, flinkpikesyndrom og generelt stress i kroppen. Veldig ryddig, strukturert og oppmerksom psykolog. Anbefales på det varmeste!

Hvis du skal til psykolog i Oslo vil jeg anbefale Nina Bråthen på det sterkeste. Jeg pleier å tenke på livet mitt som perioden før, og perioden etter, jeg startet i terapi hos Nina. Jeg kom til henne første gang for et par år siden. Jeg slet med spenninger i nakke og skuldre, var urolig, og på konstant jakt etter en jente å dele livet mitt med. Jeg har tidligere gått i terapi hos en annen psykolog sporadisk i 10-15 år. Jeg er nå 34 år gammel. Men er først nå jeg forstår hvor dårlig jeg hadde det mye av tiden før. Jeg trodde faktisk at de fleste hadde det som meg. Nå opplever jeg verden i et annet perspektiv. De mest spennende endringene er at jeg har fått bedre syn. Altså, jeg trenger nesten ikke linser lengre. Optikeren forklarte dette med at jeg er mindre stresset. Jeg er ikke gammel nok til at jeg kan ha gått fra å starte prosess fra nærsynt til langsynt. Så det er ikke mange forklaringer uten om at jeg stresser mindre. Energi: Før satt jeg mye i sofaen fordi jeg ikke orket noe annet. Nå løper jeg, sykler, trener vekter, står på ski, osv. Søvn: Jeg sover veldig mye bedre enn før. Tidligere måtte jeg ha det mørkt, stille, ikke for kaldt osv. Nå kan jeg sove på hemsen på hytta med mange andre uten problemer. Pengeforbruk: Før brukte jeg 50-100 tusen kroner på tull og tøys i måneden. Nå klarer jeg meg med 30.000 kroner i måneden. Penger jeg før brukte på byen, restauranter, og lignende, bruker jeg nå på reiser, skiutstyr, bil, og andre ting som gir meg mye glede. Avhengighet: Alkohol, røyking, og overspising av chips, sjokolade, og alt for mye brus. Før har jeg uten å vite det flyktet fra egne tanker ved å tilføre kroppen ting som ikke er veldig sunt. Det hjalp der og da, men i lengden gjorde det meg bare enda verre. Rastløshet: Hvis jeg tidligere tok meg sammen i en periode; spiste sundt, tvinget meg til å trene, og unngikk festing, ble jeg veldig rastløs. Jeg orket ikke denne rastløsheten i lengden, og da staretet jeg med uvanene mine igjen. Fra rikdom til lykke: Før har det ikke vært en mulighet for meg å ikke bli rik. På samme måte som jeg trodde en kjæreste skulle redde meg fra et middelmådig liv. Nå opplever jeg mer gleden i arbeidet mitt, og bryr meg mindre om hvordan livet mitt ser ut for andre. Det paradoksale er at jeg nå gjør mye mer suksess, sett utenfra, enn det jeg gjorde tidligere. Det verste i livet mitt har allikevel vært at jeg mye av tiden har vært ulykkelig. Jeg har savnet noe bedre. Jeg tror jeg var deprimert i både korte og lange perioder før, selv om jeg klarte å gjøre det man må gjøre for å fungere i et samfunn. I ettertid er det for meg absurd at jeg ikke har sett meg selv tydligere. Nå er det som om jeg har kommet ut av en lags tåke. Jeg ser meg selv for den jeg er, og jeg klarer nesten med en gang jeg treffer nye mennesker å få en pekepinn på hvem de er. Dette gjør veldig godt. Det å kunne forstå at jeg har en dårlig dag, i steden for å legge skylden på andre gjør godt. Appropos dette med dårlige dager. Ja, de dukker av og til opp. Men nå er jeg så bevisst på at dette er normalt, og jeg unngår å begynne å gruble og bekymre meg selv om jeg får noen negative tanker og følelser i kroppen. Dette gjør at ubehaget forsvinner hurtig. Jeg kan gå fra å være deppa til å bli meg selv igjen i løpet av en liten time. Før tok dette typisk 3-4 dager, med mye usunn mat, og mye tv titting. Før var jeg veldig dømmende, uten at jeg la merke til dette. Jeg var vanskelig, og klarte ikke forholde meg til store grupper av mennesker, så sant jeg ikke hadde litt kotroll over situasjonen. Nå har jeg mindre negative tanker om andre. Jeg klarer å forstå at folk som er ufin med andre selv bærer en stor byrde, som de har hatt med seg lenge. Før tok jeg ansvar for alle andre. Jeg ble en slags hobbypsykolog. Tidligere var jeg klassens klovn. Jeg så på dem som ikke var som meg som egoistiske. I ettertid ser jeg at jeg var grenseløs, og uten særlig evne til å stå opp for meg selv. Når jeg hadde kjæreste hadde jeg store problemer med å sove ved siden av henne. Hele kroppen strittet i mot. Jeg trodde selvfølgelig det var noe fysisk. Nå klarer jeg å slappe av, og har lite problemer med nærhet. Jeg har også begynt å åpne meg for folk, og være mer ærlig om hvem jeg er. I steden for å flykte fra meg selv ved å hele tiden skulle hjelpe andre med deres problemer, blir jeg en mer likeverdig venn og kjæreste. Før kunne jeg bli nesten besatt av en jente. Hvis jeg ikke fikk svar på sms, eller hvis det var en som ikke ville ha meg, brukte jeg store deler av hverdagen på å få råd fra andre om dette, og jeg bekymret meg nesten hele tiden. Men hvis en jente virkelig likte meg syntes jeg ikke hun var så interessant lenger. Frem til nå har jeg forklart dette mønesteret med at man ikke passer til å leve sammen i et par, og med at det har vært feil på jentene som har likt meg. Jeg har nesten hele livet slitt med mange ulike kroppslige plager. Nakke og skuldersmerter, rastløse ben og armer, sterk verking i ulike deler av kroppen, mye problemer med magen osv. I starten av terapien hjalp Nina meg til å stå mer opp for meg selv, og kjenne etter hva jeg følte. Hun gav meg gode teknikker, og hjemmelekser som jeg prøvde ut i relasjoner til andre. Dette var vondt, fordi jeg trodde jeg for eksempel ville miste en jente jeg like hvis jeg sa mer i fra. Etterhvert begynte vi å arbeide mer med dypere kroppslige følelser. Jeg fikk tak på ubehag i kroppen når jeg var hos Nina. Jeg merket at smertene forsvant mer og mer når jeg innså hvor sterkt jeg ble påvirket av dypere psykiske mekanismer i det ubevisste. Vi begynte deretter å arbeide dynamisk, altså med barndom. Nina har en unik evne å holde meg tilstede, selv om bevisstheten min prøver å slå seg av når jeg kjenner på ubehagelige barndommsopplevelser. Selv om mange opplever dynamisk terapi som litt utgått på dato, er det faktisk denne delen av terapien som nå er i ferd med å gjøre meg til et helt menneske. Før har jeg blitt styrt av tankene minde, nå tør jeg slippe kontrollen, og jeg styres av noe dypere i meg selv, som jeg tør å stole på. Forholdet mitt til familen er blitt fantastisk etter at jeg begynte å jobbe med barndommen min. Jeg bærer ikke lenger nag til noen lenger. Jeg kunne fortsatt å skrive i mange timer, og jeg har sikkert glemt mye viktig, men dette var i hvert fall litt om hvordan Nina Bråthen har endret livet mitt. Hun må være den beste psykolog Oslo har å by på. Anbefales på det sterkeste.