All posts by admin

DYNAMISK TERAPI

Dynamisk terapi er en terapiform der du og psykologen utforsker ditt indre liv og dine relasjoner i lys av din oppvekst.

 

Psykologen

Psykolog Hans-Petter Karstad

 

Den dynamiske metode passer for mennesker med relativt gode egofunksjoner. Den dynamiske psykolog hjelper deg med å huske barndommen.

 

Et eksempel på et dynamisk terapiforløp

I løpet av den terapeutiske prosessen blir du sint, og går gjennom en sorg over den kjærligheten du ikke fikk da du var liten. Terapeuten leder an, og er der med deg. Du blir glad i terapeuten, og du blir irritert på terapeuten. Psykologen blir din mor, din far, din bror, din søster, dine venner, din kjæreste.

 

På gyngende grunn

Det er blitt sagt at psykologer lever flere liv, pasientenes liv, og sitt eget liv. Etter en stund i terapi møter du og psykologen veggen sammen. Det blir vanskelig å kommer seg videre i den terapeutiske prosessen. Du vurderer å slutte i terapien. Dette nytter ikke tenker du, det føles verre enn da du startet. Du kjenner på kjedsomheten, tomheten, og humøret som flater ut. Ikke en gang oppturene lar psykologen deg beholde. Du ser deg selv tydeligere. Du innser at enkelte av relasjonene dine skal ta slutt ettersom at de er bygget på falsk grunn. Du har ikke vært deg selv, for du har ikke kjent deg selv.

Du har lært hjemmefra at andre er viktigere enn deg, derfor har du gått deg vill. Du vet ikke lenger hva DU liker, hva som er dårlig, eller hva som er bra. Du bare svever avgårde der vinden fører deg. Du opplever en eksistensiell krise. Du blir usikker. Skal du bare kjenne etter hva som er riktig for deg og gjøre det du føler for, eller skal du presse deg til å gjøre det du ikke vil? Du kjenner du er forvirret.

 

Terapeuten er stø som bauta

Du prøver å få psykologen med i din egen fortapelse, gjør alt du kan for at psykologen skal gi deg opp. Du vil ha bekreftelse på at du ikke kan stole på noen, og at du ikke er bra nok. Men terapeuten er der fremdeles.
Du stikker av, blir borte fra terapien noen uker, så kommer du tilbake. Noe har skjedd. Muren er borte, du stoler endelig på terapeuten, dere fortsetter arbeidet.
Psykologen skal ikke være i livet ditt for alltid. Du må lære å stole på deg selv, slutte å rakke ned på deg selv, og vise deg selv respekt. Det er uvant, og du sliter mer og mer med dårlig samvittighet. Du tenker du er ond, feig, og egoistisk. Terapeuten hjelper deg til å være i den dårlige samvittigheten uten å handle etter den. Du får ny innsikt, og ser hvem du er. Du ser hvem andre er. Det blir lettere å ta valg, du ser at det ikke er enten eller, og opplever ikke lengre at alt står på spill hver gang du må velge.

 

Livet er balanse

Du er ikke lengre like låst som før. Noen ganger gjør du som du vil, andre ganger utfordrer du deg selv. Når du utfordrer deg selv vet du at du kan gi deg hvis du vil. Du kjenner etter hvem du er, og du starter å like deg selv. Det er nytt, og veldig godt. Du føler deg tryggere, og du får mer energi. Du tar deg selv i å smile, helt alene. Du ler for deg selv. Du rister av deg det gamle, aksepterer fortiden. Du begynner å føle deg voksen. Du får likeverdige forhold til venner og til familien. Du rommer mer, og tåler andres svakhet. Du trenger ikke å påpeke andres feil. Forakten ovenfor andre forsvant da selvforakten ble borte.

 

Sløret som forsvinner

Før var du fylt av angst. Nå gleder du deg, du løper til festen, du nyter relasjonene. Tåkehavet er borte. Du ser folk klarere, og du er nysgjerrig. Du lytter. Du er der for dem, og de er der for deg. Dere blir nære hverandre, på ordentlig.
En ny angst oppstår. Folk er der for deg, dette er du ikke vant til. Stå i det sier psykologen. Dette er det hele sier psykologen, akkurat her og nå. Tenk på det når kjæresten klemmer deg neste gang. Du prøver, og du tar imot. Lar kjærligheten fra andre bruse inni deg. Du gråter og klarer ikke stoppe, livet oppleves godt.

 

Dødsangst

Angsten for døden dukker opp, men du fortsetter å puste. Døden er en del av livet. Den kommer når den kommer. Først skal du leve.

 

Den siste stunden

Psykologen smiler og foreslår en dato. Du forstår at terapien snart er over. Det gjør vondt, du gråter. Terapeuten er der og trøster. Om noen år er dette et godt minne sier psykologen.
Den siste dagen er kommet og du ser på psykologen, kjenner deg bra. Du sier farvel. Psykologen blir stående i døren. Du kjenner tårene renner. Gråt psykologen også? Det er gode tårer, tårer som danser.

 

Hans-Petter Karstad
© 2016 dinpsykolog.no

Litt for mye alkohol påsken? Balance hjelper deg!

For mye alkohol
Illustrasjon fra blogg.no


Balance består av to deler.

Først får du en hurtigsjekk av alkoholvanene dine. Hvis du drikker mer en planlagt, og har prøvd å drikke mindre flere ganger kan dette være nettsiden for deg. Du oppgir ikke navn, og ingen andre får se resultatet.

Programmet anbefales på det sterkeste, helt gratis. Følg linken under, og gjør deg klar til å starte i morgen. Ps: Hvis problemet vedvarer anbefaler jeg å oppsøke psykolog eller psykiater.

Nettsiden finner du HER

Skal jeg kjefte på barna?

Kjeft

Illustrasjon: Mari Watn

 

Det er tid for påske. Mange familier samles under samme tak, og temperaturen kan bli rimelig høy. Hva gjør du hvis barna ikke oppfører seg?

Sjekk ut denne velskrevne artikkelen fra Romsdals Budstikke for meget gode tips:

“Mine mørkeste stunder som forelder er når jeg kjefter på de to guttene mine. Som i dag, da minstemann ville bytte matboks på vei ut trappa. Forbanna irriterende forslag fra han, perfekt timet for å sabotere meg. Selvfølgelig skjønte han at jeg hadde dårligere tid enn han. Og det verste er at matboksvalg ikke pleier å være spesielt viktig for han engang. Forbanna irriterende var det. – Nå kommer vi i hvert fall for seint. – Nei, du kan ikke bytte matboks, det blir for dumt. Men viljen til en fireåring er hard som en kvist. – Jamen, jeg skal ha en annen matboks!

Jeg kunne kjenne hvordan fjøra trakk seg opp inni meg. Hele meg, som en spent bue. Og plutselig røyk sikringa. Jeg kvessa tennene og hogde djupt i de små guttekroppene. Jeg kjente hvordan det mjuke kjøttet ga etter for den sinte stemmen min. De gjorde ingen motstand mot raseriet. De hadde ikke den makt. Skulle de prøve å tale meg i mot kunne jeg bare knekke viljen deres tvert av. Det er fortsatt mange år igjen før de kan gjøre motstand. Før de kan komme seg bort. Før de kan velge meg bort.

Å kjefte på barn er å utøve vold mot deres selvbilde. Det skader deres følelse av integritet, egenverd og selvrespekt. I barneverden er kjeft noe av det mest alvorlig som kan inntreffe. På linje med fengsel og husarrest. Når de voksne kjefter krymper du inn i deg selv. Du slår blikket ned, vender deg bort og gråter. Du har skyldfølelse for det du har gjort. Eller du har skamfølelse for den du er.

I dag har vi avskaffet fysisk vold i barneoppdragelse, og de færreste barn opplever heldigvis direkte vold. Men den verbale voldstradisjonen holdes fortsatt i hevd i de tusener hjem, barnehager og skoler. Kjefting ser ut til å være en sentral del av oppdragelsen. Med jevne mellomrom opplever nok de fleste barn at de voksne smeller til med skarp og foraktfull stemme og dømmende ord. Denne formen for vold og overtramp er ikke noe bare de andre, de dårlige foreldrene, gjør. Kjefting er rimelig velintegrert i vår kultur. Skjønt noen barn utsettes for mer av denne skadelige påvirkningen enn andre.

En grunn til at kjefting er såpass mye anvendt i barneoppdragelse er trolig en holdning om at barn bør tuktes for å lære. – Han må jo erfare at slik oppførsel får konsekvenser. – Hun fortjente en korreks, slik hun holdt på.

Men er kjefting egentlig konstruktivt? I denne anledning behøver vi et skille mellom grensesetting og kjeft, for disse to kan ligne litt på hverandre. Spørsmålet vi må stille oss før vi tordner til er hvilke krefter som er i sving. Kjefting kan kildesorteres i fire bokser.

1. Barnets behov for trygghet.

2. Læring av viktige verdier.

3. Foreldres personlige behov.

4. Foreldres egen elendighet.

Vi voksne har ansvar for barnas sikkerhet. Hvis 15-åringen din sniker til seg bilnøklene, eller femåringen ønsker å hoppe fra timeteren, er det ditt ansvar hvis noe går galt. Derfor må vi noen ganger rope ut. Noen ganger av redsel og andre ganger i sinne. – Hva tenkte du på? Det er kjempefarlig å løpe ut på parkeringsplassen. Jeg ble skikkelig redd for deg. Kom og få en kos! God kritikk krever presis kommunikasjon. Nemlig at vi er tydelig på at handlingen korrigeres, ikke personen. – Det var ikke noe lurt å springe over veien, Viktor. Jeg ble veldig redd for at noe farlig skulle hende deg.

Vi står også ansvarlige for å lære barna våre asfaltjungelens regler for folkeskikk og hvordan være et godt menneske. Rett som det er må vi inn og være en utvidelse av deres begrensede samvittighet og mellommenneskelig forståelse. – Jeg kan godt skjønne at du har veldig lyst å spille på lag med Leon og Alexander, men tenk hvordan du ville følt deg hvis de andre ikke ville ha deg med på laget. Så nå skal du spille med dem som treneren bestemmer, uten å klage på medspillerne dine.

Andre ganger trenger vi å sette grenser, ikke for å oppdra barna, men for å ta vare på våre egne interesser. I familiekampen er det mange spillere på banen og mange behov. Som ansvarlige ledere må vi sørge for en fin fordeling av alles behov. Søvn, mat, ryddighet, vennetid, romantikk, trening, økonomi, jobb og ferie, alt henger i hop med alt, og må være i noenlunde harmoni. For å oppnå en slik balanse vil lederne ofte være nødt til å sette grenser overfor barna som ikke nødvendigvis handler om sikkerhet eller oppdragelse. Bare ren og skjær administrering. Da kan du med rolig stemme si: – Nå vi jeg at dere kler på dere, slik at mamma rekker jobben sin.

Grensesetting langs disse tre nevnte aksene er ofte nødvendig og forståelig for barna. Så lenge kommunikasjonen er spesifikk, forutsigbar og innenfor rimelighetens grenser. Den skadelig kjeftingen tilhører den fjerde gruppen – kjefting fordi du er sur.

Noen ganger kjefter vi ikke fordi vi bør, eller fordi vi må, men fordi vi kan. Fordi barna ikke er i stand til å forsvare seg. Vi kjefter ikke på kolleger, bekjente eller naboen. Hvis ikke vi er sånne folk som kjefter på kolleger, bekjente eller naboen da. Nei, vi tar ut aggresjonen på de vi er trygge på. Og tryggest av alle er barna våre. Fordi de ikke er i stand til å sloss tilbake. Og fordi de ikke kan velge oss bort, ennå. Slik en kjæreste kan.

Denne makten vi har over våre barn er et enormt ansvar. Vi må ikke bruke barna som urettmessig ventil for de frustrasjoner som koker inni oss. Familielivet renner over av anledninger til å ventilere aggresjon. De fleste familiemedlemmer er irriterende. De roter, de sutrer, de klager, de er egoister og de er ofte rett og slett i veien. Den som leter etter en grunn til å kjefte trenger sjeldent lete lenge. Men den største kilden til irritasjon i familien er deg selv. Stort sett skjer destruktiv kjefting når vi voksne er uregulerte. Sovet for lite, har for mange baller i lufta, er frustrerte fra andre forhold i livet, eller at vi rett og slett er for seint ute til en avtale.

Alternativet til kjeft er ofte selvkritikk og å ta ansvar for eget liv. Barnas oppmerksomhet må styres. De er assosiative. De har det ikke travelt. De skal aldri rekke ferga de. Det er ikke deres feil at du kommer for seint på jobb. At du ikke har tatt nok høyde. At du ikke har maktet å være tydelig på dine behov overfor kona eller sjefen din. Hva er dine behov? Får du dem tilfredsstilt? Hvorfor ikke? Gjør noe med det, ikke ta frustrasjonen ut på barna.

Vil du lese mer om kommunikasjon med barn vil jeg anbefale «Selvfølelsen hos barn og unge» av Guro Øiestad (2011).”

“I stedet for å tenke at det er noe galt med pasienten, kan vi tilby noe nytt…?

Intensiv korttidsdynamisk terapi (individual- og gruppeterapi) i 8 uker med pasienter som tidligere ikke hadde blitt frisk fra bl.a. personlighetsforstyrrelser: Halvparten var blitt frisk i løpet av åtte uker, og ytterligere en firedel hadde hatt betydelig bedring. Den resterende firedelen var uendret. Endringene forble stabile seks og fjorten måneder etter utskriving. Les mer her:

Intensiv dynamisk terapi ga uventede resultater

 

 

Transformasjonsbloggeren

Dynamisk transformasjon og innsikt

Mitt voksne liv, en kopi av min barndom.

Da jeg var liten levde jeg i et urolig hjem, med to lite kjærlige foreldre. De manglet psykologisk innsikt, selvinnsikt, og overskuddsenergi til å være trygge foreldre for barna som vokste opp i huset sammen med dem.

Nå ligger jeg på sofaen, tidlig mandag morgen. Jeg våknet med innsikt. Slik har det vært i det siste. Innsikt som kommer av seg selv i løpet av dagen, eller når jeg ligger å slumrer om morgenen.

I helgene blir jeg urolig, og søker bort fra mitt eget hjem. Akkurat slik jeg gjorde som barn. Jeg begynte tidlig å bruke alkohol for å slippe uroen. Det gjør jeg fremdeles. Jeg fikk ikke være med å bestemme over livet mitt da jeg var liten. Jeg kopierer dette mønsteret. Nå bestemmer jeg ikke over mitt eget liv. Jeg lar huset stå uferdig. Livet mitt er halvmøblert.

Kjærligheten

Jeg fikk ikke så mye kjærlighet i hjemmet. Derfor startet jeg å søke denne kjærligheten fra andre kilder. Fra venner, fra andre voksne, fra jenter, fra kvinner. Men det var for sent. Uroen, den manglende tryggheten i meg selv, og rastløsheten var allerede slått rot i en dyp del av meg. Jeg ser hvordan jeg hele min ungdomstid og i mitt voksenliv har kopiert kjærlighetslivet til mine foreldre, og/eller måten de har vist kjærlighet til meg på.

Alkohol

Kortsiktig løsning for å slippe ubehag. Men langsiktig middel til å tråkke i samme sti som jeg alltid har gjort.

Fremtiden

Jeg skal være mer bevisst på prosessene forklart her, slik at jeg kan bryte mønstrene, og skape ny atferd som styres av meg, ikke av mine foreldre. Det er en tøff prosess, og på høy tid at jeg er bevisst på hva jeg egentlig drives av. Innsikten har kommet i perioder når jeg har gått i terapi, men den synes å velte frem sterkere i kraft nå når terapien er avsluttet. Jeg føler meg mer selvstendig, og sikker på at jeg vil transformere innsikten inn i nye livsmønstre.

Nyttårsforsetter for 2015

 

Vi nærmer oss det nye året med stormskritt. Har du bestemt deg for å endre noe i livet ditt?

Nyttårsforsetter er for meg et høydepunkt i året fordi «alle» blir opptatt av målsetninger. Er du en av de som bestemmer deg for de samme målene år etter år, uten at du når dem? Da er det kanskje noe galt med målene dine. Du velger målsetningene fordi du vil bli lykkeligere, men hvis du tror du blir lykkeligere av å nå målene dine tar du sannsynligvis feil. Forskning viser at så mye som femti prosent av lykken er genetisk, ergo har du ikke kontroll over halvparten av det som styrer lykkefølelsen i deg.

 

Gi opp eller kjør på

Du bør ha en balanse mellom å klamre deg fast til et mål år etter år, og det å bestemme deg for å gi opp dette målet. I noen tilfeller kan det være viktig å bestemme seg for å holde på et mål. Hvis du er en av dem som aldri gjennomfører noe ordentlig, alltid utsetter det du burde gjort, og lett mister interessen for ting, kan det være at målsetningene er blitt et mønster der du bekrefter din egen udugelighet ovenfor deg selv. Det kan ha en stor verdi å bryte dette mønsteret, klare å gjennomføre et prosjekt, og virkelig feire seg selv etterpå. Men det kan i andre tilfeller være like riktig å kansellere hele målet, fordi du bruker så mye tid og dårlig energi på å nå det.

 

Adferd kan oppstå spontant

Frykter du for eksempel at du skal slutte å trene hvis du ikke tenker på trening? Selv om du kutter ut et mål, kan det være at du når målet allikevel. I noen tilfeller kan det faktisk være større sjanse å nå målet, fordi du ikke blir så sliten av å tenke på alt du burde gjort. Ergo du sitter igjen med mer energi til aktivitet. Å bevege seg er faktisk et instinkt, som kommer tydelig til utrykk når man har det bra.

 

De resterende femti prosent av lykkefølelsen

Muligens kommer så lite som ti prosent av lykken utenfra. Med utenfra mener jeg for eksempel hvor du bor, om du har barn eller ikke, om du er rik, eller ikke, eller om du er pen eller ikke. Men 40 prosent av lykkenivået kan du selv styre. Du kan bruke tiden på nytelser, det vil si den gode følelsen av for eksempel å spise en god sjokolade. Men det er litt for enkelt å nå en slik nytelse. Du kan bli avhengig av nytelser, og bruke så mye tid på nytelser at det ødelegger for å leve et normalt liv. Se for eksempel på alkoholikere. De har blant annet mistet kontroll over nytelsene. Nytelser fremfor tilfredsstillelser kan bidra til å forklare hvorfor vestlige land scorer høyt på psykiske lidelser.

 

Tilfredsstillelse

Det er heldigvis andre steder det er mer langvarig lykke å hente. Istedenfor å satse kun på nytelser kan du satse mest på tilfredsstillelser. Flytfølelse er en tilstand der følelsene faktisk opphører, men det føles godt etterpå. Tiden forsvinner, og du faller inn i det du gjør, med hele deg. Lykkelige folk bruker personlige styrker i barneoppdragelse, kjærlighet, og jobb.

 

Hva liker du

Hvis problemet ditt er at du ikke vet hva du liker, ikke bruk så mye tid på å lete etter svarene. Gå heller i terapi, eller sett av for eksempel denne dagen til å finne ut hva du skal bruke tiden din på. Bruk Martin Seligmans tester for å finne dine signaturstyrker. Du finner testene her: https://www.authentichappiness.sas.upenn.edu/

Velg mellom VIA Survey of Character Traits, eller den (etter min mening) for forkortede utgaven Brief Strength Test. Når du har funnet dine topp signaturstyrker bør du velge aktiviteter der du bruker disse styrkene. Slik vil du bli lykkeligere i 2015.

Takk for det gamle, og lykke til i det nye året!

Hilsen Hans-Petter Karstad